Har Erna Solberg gjort alt som kan forventes av henne?

Mitt enkle svar er nei, og det begrunnes i det følgende.

Jeg opplever at Lysbakken (SV) og Martinussen (Rødt) går rundt grøten når de ønsker at Erna Solberg (H) skal stå opp og være seg sitt ansvar bevisst i perioden hun innehadde landets mest innflytelsesrike, politiske verv. De ønsker på sett og vis at hun skal påta seg ansvaret for ikke å ha mistrodd ektemannen Sindre Finnes nok, mens han foretok 3600+ aksjehandler uten hennes viten.

Erna sier nå med rene ord at det er «jeg som er ansvarlig», men hva er det da hun tar ansvar for? Det har blitt sagt og skrevet mye om hvordan Erna, partiorganisasjonen i Høyre, og media, hiver Sindre foran bussen med et til tider stygt syndebukkeri. «Det er ikke nok å skylde på Sindre» sies det også. «Erna må selv ta det øverste ansvar for at dette kunne foregå bak hennes rygg». Vanskelig å være uenig i det.

Vel, nå har hun gjort det, og hva så?

Erna Solberg og Sindre Finnes på besøk hos The Obamas i det Hvite Hus i 2016. Informasjonen som ble utvekslet her skal i utgangspunktet ikke benyttes for aksjespekulasjoner.

Foto: Chuck Kennedy, Wikimedia Commons

Det perspektivet jeg har savnet, og fortsatt savner noen som helst belysning av, er hva vi skal kunne forvente av en statsminister med en aktiv børsspekulant til ektemann. Her mener jeg at Erna kan ha opptrådt klanderverdig, og i strid med alle habilitetsregler. Det har ikke blitt spurt om. Det største tillitsbruddet ligger helt klart hos Finnes, men det fritar ikke Solberg for ansvar.

Et helt spesifikt ansvar, som ikke innebærer å skulle ha full oversikt over alle bevegelser på en ektefelles VPS-konto.

For er det virkelig sånn at en kynisk ektefelle skal kunne lure landets politiske statsoverhode på så enkelt vis? Ikke gi informasjon til kona si, eller til SMK selv om det har blitt etterspurt. Holde tilbake og trenere informasjonsinnhentning over kortere eller lengre tid, i god eller dårlig tid før neste valg. Har vi virkelig ingen sikringsmekanismer mot dette? Jeg mener det regelverket som eksisterer, og har eksistert i 20 år, skal være godt nok til å avverge slike skandaløse situasjoner - under forutsetning av at det blir overholdt.

«Som en politisk eksponert person er hun ansvarlig for at ingen av hennes nære relasjoner kan bruke hennes posisjon til egen vinning. Dette har Norge forpliktet seg til i FN for tjue år siden» sier Eva Joly i et intervju hos E24.

Eva Joly fra talerstolen hos Miljøpartiet de Grønne i 2013. Joly har vært streng med naive nordmenn tidligere.

Foto: Monica Løvdahl, Wikimedia Commons

Min påstand er at Erna, uavhengig av om hun har trodd på Sindres fortløpende forklaringer eller ikke, ikke har vært god nok på å overholde dette regelverket. Ikke ut fra det som kan forventes av henne som Statsminister. Erna har ut fra sin posisjon vært sterkt delaktig i beslutningsprosesser med stor betydning for hverdagen til folk flest og for næringslivet. Da sier det seg selv at hun har sittet med sensitive opplysninger, om enn bare til drøfting internt i regjeringen, som ikke skal ut i offentligheten før beslutningene offentliggjøres gjennom forordnede prosedyrer.

Det er ikke usannsynlig at Sindre Finnes har fått et godt innblikk i disse interne diskusjonene og ut fra det har kunnet utlede ganske direkte konsekvenser for aksjekursene innen gitte bransjer. Det er ikke nødvendigvis innsideinformasjon det er snakk om. Og som det har blitt gjentatt til det kjedsommelige, skulle det ikke enormt mot til for å forutsi at restriksjoner i pandemien ville føre til nedgang i aksjemarkedet.

Men tryggheten til å satse 110.000 kroner på et kortsiktig aksjemarkedsfall vil naturlig nok være større jo mer man vet om konkrete beslutninger som ligger til drøfting. Selv for en velbemidlet og erfaren spekulant som Sindre Finnes.

Det samme gjelder investeringer i Nordic Mining, Hydro og laksenæringen, som vi har fått vite om. Nei, Erna har ikke uforvarende fôret ham med innsideinformasjon som han kynisk har utnyttet. Men hun har etter all sannsynlighet vært slepphendt med sensitive opplysninger. Det jeg regner som mest påtagelig, er at hun svært fort kan ha vært mer slepphendt enn hun etter habilitetsreglementet har anledning til, og ikke behandlet sensitive opplysninger som sensitive.

Skal vi ikke kunne kreve at statsministeren sørger for at informasjon fra regjeringens forhandlingsbord holdes nettopp der, ved regjeringens forhandlingsbord, og ikke siver ut ved middagsbordet i statsministerboligen? Der har Erna hatt en notorisk børshai, eller vi kan nøye oss med å kalle ham børsdelfin, ved sin side. Hun har visst at aktiviteten hans har vært i søkelyset ved SMK. Hun har visst at det har kunnet påvirke habiliteten hennes. Hun har visst. Spørsmålet er om hun har handlet deretter.

Det er vel ikke veldig usannsynlig, far-fetched, spekulativt eller konspiratorisk, med den informasjonen vi nå har om Finnes’ aktivitet, å tenke at Erna Solberg har vært noe mer løsmunnet ovenfor ektemannen enn det vi skal kunne forvente av en statsleder?

Det bør i hvert fall ikke være uinteressant.

Jeg er ikke i tvil om at Sindre har gjort ting uten at Erna har visst om det og heller ikke kunne forventes å finne ut av. Men jeg er samtidig ganske overbevist om at følgende setninger ikke har kommet opp ved middagsbordet der hjemme:

«Dette er informasjon du egentlig ikke skal ha, Sindre. Nå må du ikke gå på VPS-kontoen din og bruke det til å berike deg selv.»