En mer positiv psykologi Mens psykologer i forskning og i helsevesenet lenge har befattet seg med en medisinsk sykdomsmodell og lindring av lidelse, finnes det også en gruppe forskere som har vært opptatt av styrker, ressurser, og hva som skal til for å sitte igjen med en vedvarende opplevelse av å ha et godt liv. Sykdomsmodellen har gitt oss viktig innsikt i hva som er grunnlaget for psykologiske vansker og hvordan disse kan behandles. Vi har fått økt forståelse for, et språk om og en vitenskap rundt psykisk lidelse. Men en uønsket bieffekt ved denne utviklingen er blant annet at vi blir sykdomsorienterte, og glemmer å undersøke uavhengige faktorer som kan bidra til økt livskvalitet. I iver

I år igjen, som så mange ganger før, kåret de forente nasjoner (FN) Norge som verdens beste land å bo i. Betyr dette at vi nordmenn er mest lykkelige og har et mer meningsfullt liv enn folk fra andre nasjoner? Nei, for hvis vi er på grunnlaget denne kåringen er basert på, er forventet levealder, utdanning og bruttonasjonalinntekt per innbygger de underliggende faktorene. Dette sier noe om at Norge er det beste landet å leve i materielt sett. Vi er blant de rikeste av alle land i verden, men gjør dette oss lykkelige? Er det de med størst hus, dyrest bil, eller dyre merkeklær som er lykkeligst? Er det de som er penest, eller de med flest likes på facebook? Nei, hverken rikdom eller berømmelse

Sensorisk prosesseringssensitivitet I forbindelse med Märtha Louise og Elisabeth Nordengs nye bok «Sensitive Barn» har det blitt stilt spørsmål både ved begrepet ‘høysensitivitet’ i seg selv, og måten kritikken har vært servert på. Denne gangen er det Dagbladet som har gått hardest ut. Totalslakt i media kan være vanskelig nok selv for herdede, lite sensitive, voksne i privilegerte posisjoner, men Märtha Louise gir i et radiointervju med NRK uttrykk for at hun tar det hele med stoisk ro. Det er beroligende, men gjør ikke påstandene i en bok om sensorisk prosesseringssensitivitet (og dets derivater) mer troverdige. Ved å gå forskningen litt etter i sømmene kan vi også mene noe om det vitenska

Samfunnet er i ferd med å bli mer traumebevisst. Det kan medføre en risiko for sensur, men også muligheter for åpenhet. Hvordan kan vi best håndtere det? Ingeborg Sennesets kritiske blikk har landet på innholdsadvarsler (Aftenposten, Magasinet, for abonnenter 13.10.18). Inspirert av USA har enkelte, deriblant meg, begynt å merke artikler og lenker dersom de f. eks. inneholder beskrivelser av vold og overgrep. Kritikken er like USA-inspirert: Senneset impliserer at nobelprisvinnernes bidrag kan bli omfattet av innholdsadvarsler, og at bruken minner om sensur. Vi kan ikke beskytte folk fra livets harde realiteter. Jeg mener at dette er en forenkling av debatten, og de reelle nyansene er langt

Jeg blir av og til hyret inn som privat sakkyndig vitne til rettslige forhandlinger, der barns eller voksnes psykiske tilstand har blitt vurdert av barnevern, rettsoppnevnt sakkyndig psykolog eller av annet helsepersonell. Jeg vektlegger ydmykhet, og trekker ikke bastante konklusjoner ut fra løsrevne observasjoner. Jeg forventer det samme av andre dersom deres vurderinger er beslutningsgrunnlag for avgjørelser som påvirker livene til menneskene i rettssalen, særlig når det gjelder barn. Jeg viser her til en enkeltsak, og vil understreke at dette ikke skal generaliseres. ‘Barnevernet’ videre i teksten refererer til faglige aktører i den aktuelle tjenesten i denne aktuelle saken. Barnevern og

En markering med egen verdensdag for psykisk helse står, fordi vi allerede drukner i markeringer av mer eller mindre betydnings-fulle tema, i fare for å bli forbigått i stillhet og ubemerket av mange, og deler slik sett skjebne med Internasjonal dag for by- og bosettingsspørsmål (1. oktober, fikk du med deg den?). Som psykologer håper vi imidlertid at dagen derimot skal bli aktivt brukt for å fremme psykisk helse. Det kommer til å bli sagt og skrevet mye klokt og fint i dag; om åpenhet; om ressurser og tilnærminger i behandlingsapparatet; om de store forskjellene mellom midler til fysisk og psykisk helse; om kampene som utkjempes mot mobbing, mot vold og overgrep, mot rus; og de som utkjempe

Det å stå fram og fortelle om egne erfaringer med psykiske vansker krever mot. Smak litt på det: Blottlegge sine egne sårbarheter og vonde selverkjennelser, beskrive sine mest skamfulle og desperate øyeblikk, og fortelle om dyp tristhet, lammende frykt, alvorlige krenkelser eller destruktiv selvbebreidelse. Dette er ikke hverdagskost, og mange av oss skal grave dypt før vi finner viljestyrke til å snakke om det selv til nære venner. Det er ikke rart at det er slik, for uavhengig av hvilken posisjon vi har i samfunnet gjør vi oss selv avhengig av en positiv, støttende respons fra omgivelsene vi betror oss til. Noen har fått ublide møter med omgivelser som ikke forstår, men mange har også fått

Nytt nettsted som bruker psykologkompetanse til å styrke og bygge psykisk helse i befolkningen