Hvor er den globale solidariteten?
Hjelp oss og hjelpe de som hjelper de som trenger det mest
Støtt vår innsamlingsaksjon via «Spleis» (fra Sparebank1) for @Leger uten grenser – Covid-19-respons ved å følge lenken https://www.spleis.no/project/114751 eller gi et bidrag via innleggsknappen på vår facebook-side
Vi slapp med skrekken. Hva med de som lever i marerittet?
Hver dag settes det nye #covid19-rekorder i smitte- og dødstall i mange deler av verden som er mindre heldig stilte enn oss. Klarer vi å grave fram noen form for solidaritet med de som utsetter seg selv for stor smitterisiko fordi de er pukka nødt til å forsørge familien sin, mens vi selv fyller opp flyene så fort rutene settes opp igjen? Er det tvingende nødvendig? Eller er det bare så j@vla komfortabelt å komme seg vekk fra den «tvangstrøya» som heter smitteverntiltak som regjeringen har tredd nedover hodene på oss (og lyktes eksepsjonelt godt med)?
Vi vet at det nødvendige ofte er ukomfortabelt, men mest til å begynne med. Akkurat som det å komme i bedre form. Nå som treningssentrene har åpnet igjen, er det selvfølgelig greit å begynne der, men ikke bruk tredemøllene til å løpe fra ansvarsfølelsen.
Gi verden muligheten til å møte pandemien så effektivt som mulig.
Photo by Ashkan Forouzani on Unsplash
Mens fra før underfinansierte og svake helsevesen med minimal ekspertise på intensivmedisin, kneler under åpenbar overbelastning, tør ikke vi vende blikket bort fra børs-indeksen? Vi virker ut fra mediebildet å være svært opptatt av å diskutere internt hvilke privilegier vi har og ikke har, hvem som fortjener hva, og hvilke symboler kommende generasjoner skal få se og ikke se. Men vi våger ikke løfte fram og se på kontrastene mellom oss selv og de som er dårligere stilt. Vi benytter enhver anledning til å nyte de privilegiene vi har, men vender blikket bort når behandling av covid-19-syke i fattige land bokstavelig talt mangler oksygen. @VG gir deg info om «milepæler» som 50.000 døde i Brasil eller 200.000 smittede i Mexico, men de alarmerende tallene er visst for vanskelige å ta innover seg uten at dødstallene kan beskrives med sensasjonsoverskrifter.
Mangelen på epidemiologisk forståelse kan være påfallende hos enkelte statsadministrasjoner, men det er folket som lider. Noen steder er det for oss ukontroversielt å si at det nærmest er selvforskyldt. Men uten å kunne klandre enkeltpersoner blir det for fort nærmest uinteressant å beskrive at hundrevis av millioner mennesker verden rundt rett og slett ikke har anledning til å iverksette de tiltakene som er nødvendige for å bremse smitten, fordi sultedøden er enda mer påtrengende enn alvorlig akutt respiratorisk syndrom. Uavhengig av om man støtter politikk og administrasjon i utsatte land eller ikke, er befolkningen i stor grad uskyldig.
Hvis et sykehus fylles til randen av covid-19-pasienter og ikke har tilstrekkelig tilgang til effektive beskyttelses- og behandlingsmidler, går det utover effektiviteten i andre behandlingskjeder også. Andre sykdommer som i utgangspunktet er under kontroll kan fort få mer dødelige konsekvenser. Det er derfor det er så viktig å flate ut kurven, et overbelastet helsevesen bryter fort sammen.
Det var dette vi var bekymret for her hjemme også. Vi slapp med skrekken, men hva med de som nå lever midt i marerittet? Skal vi tåle det inderlig vel, og heller støtte lokal reiselivsnæring til enda større overmål enn vi har gjort før?
Vi støtter Leger uten grenser, som jobber med covid-19-respons i mer enn 70 land med å sørge for alt fra tilgang til smittevernutstyr og hygieneartikler, til infrastruktur og kompetanse på intensivbehandling. Gjør du? Bli med på et solidarisk spleiselag, for den delen av verden som ikke er like heldig som oss (og den delen er relativt stor).
#solidarity #covid-19-response #FlattenTheCurve #NotOnlyForYourself
Vi i Psykologisk Tankeverksted forplikter oss til å oppdatere daglig i facebooktråden «Hjelp oss og hjelpe...», med betydningsfulle tall. Vi begrenser det ikke til å omhandle «jubileumsrekorder» fra de med de høyeste tallene og sterkeste stemmene, men vil beskrive utviklingen der statistikkene gir grunn til stor bekymring for de det gjelder. Vi vet at dette tegner et dystert bilde, men vi ser det som maktpåliggende å løfte fram. Dette er ikke for å skremme, trekke ned eller svartmale, men for å vise en realitet som du ikke får i mediene uten å lete deg fram til den. Vi kan alle gjøre vårt for å holde tallene så lave som mulig.
Vask hendene og hold fornuftig avstand!
Følg oss på sosiale medier: