Farlige og ufarlige følelser

FINNES DET FØLELSER SOM ER FORBUNDET MED FARE? SELVSAGT. Men det er ikke nødvendigvis følelsen i seg selv som er farlig, truende, skadelig eller dødelig. Dyp tristhet er eksempelvis den følelsesmessige kjernen i en av vår tids store psykisk helseutfordringer, selvmord. Når nedstemthet kombineres med håpløshet, pessimisme, selvkritikk, meningsløshet, tomhet, uro, desperasjon og annet ubehag, utgjør det for noen en så stor emosjonell smerte at døden fremstår som et bedre alternativ enn livet. Men det er handlingsimpulsen, forsøket på å komme bort fra alt ubehaget, ved det å skyte seg, henge seg, kutte hovedpulsåren eller hoppe i døden fra et høyt sted, som har den farlige effekten. Tristhet kan gi farlige impulser, ja, men det er ikke følelsene i seg selv som utgjør trusselen.

Å holde følelser på avstand er en kortsiktig løsning

Ekstatisk glede kan slik sett være like farlig. Det fins eksempler på at folk i lykkerus har gjort irrasjonelle ting som å løpe ut i trafikken, med dødelig utfall. Ulykkesstatistikkene peker bare på effektene av alkohol og rusmidler, men om de hadde inkludert glede som kilde til negativ påvirkning av dømmekraft, ville det helt sikkert ha gitt noen utslag. Kanskje ikke så store, men likevel en slags risikofaktor. Sett bort fra de, om det finnes noen, som mener at følelser er unødvendige uansett, er det få som vil mene at glede er en farlig følelse til tross for at den i enkelte tilfeller kan være forbundet med risiko for ulykke og død. Fordi det er handlingsimpulsene, og hvordan vi håndterer følelsene våre, som er risikofylt.

Fun fact 1:

I Frankrike har folk blitt frifunnet for mord på grunn av at gjerningen har blitt begått i sjalusi, så sent som tidlig 1900-tall. Fram til 1975 har crime passionel, affektkriminalitet, vært regnet som en formildende omstendighet i straffesaker.

Eksemplet edderkoppfobi

FØLELSER KAN INNEBÆRE MYE UBEHAG, smerte og lidelse, men ingen av dem er i seg selv like farlige eller uhensiktsmessige som forsøkene våre på å unngå ubehaget. Et godt eksempel på dette er frykt for edderkopper. I norsk natur finnes det ikke arter som er farlige for oss mennesker. Likevel er det mange som går rundt og er redde, eller i det minste kjenner et sterkt ubehag eller vemmelse ved å konfronteres med disse «ekle krypene».

Det som er mest naturlig å gjøre dersom man er redd for edderkopper og møter på en, er å enten ta livet av den, så fort og effektivt som mulig, eller å stikke av (og eventuelt få noen andre til å ta livet av den). Dette er våre biologiske, instinktive mekanismer kalt fight or flight, kjemp eller flykt. Vi er biologisk programmert til å være redde for store, hårete, åttebeinte kryp, men mer av den sorten vi finner i tropiske strøk. Men det er altså ikke så rart at dette er løsningene vi tyr til, selv om det vi møter på er en liten, norsk kongro.

De fleste lever godt med å ha en liten frykt for edderkopper eller andre insekter, og kamp og flukt fungerer greit i hverdagen. Men ubehaget og unngåelsen kan også utgjøre et problem som skaper hindringer. Da er frykten uhensiktsmessig, og det hjelper lite å drepe eller stikke av fra en edderkopp hver gang man ser en. Det demper ubehaget der og da, men på lengre sikt har man ikke gjort noe som helst med selve fryktfølelsen. Man kan til og med ha fått forsterket ideen om at enhver edderkopp er en trussel som man er nødt til å gjøre noe med, og helst umiddelbart.

Behandling for edderkoppfobi (og andre fobier) går ut på å lære seg å tåle ubehaget, ved å ta stadig større utfordringer knyttet til det. Man kan starte med å se for seg, visualisere en edderkopp, gå videre med å se på bilder av edderkopper, studere en død edderkopp, observere en levende edderkopp i et lukket glass, slippe edderkoppen ut, pirke borti den med en pinne, så med fingrene, la edderkoppen krype litt på hånda. Et eller annet sted på denne veien vil ubehaget ha blitt så stort for en som er redd for edderkopper, at impulsen til å unngå problemet blir svært sterk. Det er nettopp der man jobber med selve følelsen.

Gjennom trygge rammer, informasjon, støtte og egne erfaringer vil man kunne trene seg opp til å kjenne at følelsen er tilstede, men likevel velge andre løsninger enn kamp eller flukt. På slutten av en virkelig avansert behandling for edderkoppfobi lar man en tarantell krype oppover kroppen sin. Da er frykten skikkelig aktivert, og de fleste som ikke er redd for edderkopper i utgangspunktet vil også kunne ha en impuls til å komme seg til h.#$»e vekk fra problemet i en slik situasjon. Poenget er ikke at følelsen ikke skal være der, men at man skal ha lært seg bedre måter å håndtere den på.

Nøyaktig tilsvarende er det også med sinnemestring: man skal ikke slutte å være sint, sinne er en nødvendig følelse for at vi skal kunne sette grenser for oss selv. Men det fins gode og dårlige måter å være sint på. Formålet med sinnemestring er å finne mer hensiktsmessige måter å være sint på. Og det samme kan sies om mange andre følelser som vi gjerne flykter vekk fra, ikke vil ha.

Den tapte kunsten å håndtere følelser

Vi lever i et samfunn og en tid der det å flykte fra alle former for ubehag er lettere og vanligere enn noen gang. Vi flykter fra kjedsomhet eller potensielt flau kontakt med andre ved å hente fram mobilen. Vi unngår tristhet eller bekymringer ved å distrahere oss selv med noe morsomt på Netflix. Har du bittelitt vondt i hodet? Ta en paracet så slipper du unna smerten. Kjenner vi på skam oppstår også behovet for å bare komme seg vekk, kanskje helst ubemerket gjennom et hull i gulvet. Ensomhet kan få oss til å erstatte sosial kontakt med noe som gir oss en opplevelse av å ha kontakt på annet vis, gjennom bøker, film, serier, multiplayer online-spill eller andre substitutter. Antibiotikaresistente bakterier, en av våre største helseutfordringer, kan ses på som resultat av flukt fra ubehaget ved å være litt syk, og at vi istedenfor å la kroppen håndtere det som kan håndteres (ubehagelig, ja) altfor ofte har brukt medisiner som ikke gjør nytte, og i tillegg glemmer å fullføre kuren når vi føler oss litt bedre.

På samme måte som med edderkoppen gir alle mulighetene til å flykte en forsterkning på forestillingen om at ubehag ikke skal være tilstede i et vellykket liv. Dette stemmer imidlertid ikke helt. Alle følelser vi har er signaler til oss om hvordan det vi opplever påvirker oss selv. De gir evalueringer av situasjonen, og impulser til å handle. Jo sterkere følelsene er, jo sterkere blir de biologiske impulsene, og jo mindre tilgjengelig blir fornuften, som ofte er bedre egnet til å finne gode løsninger. Hvem som helst kan kjenne seg igjen i at man i løpet av livet av og til har sagt eller gjort dumme ting i sinne til noen som står en nær. Ting som man etter hvert, når fornuften kommer sigende tilbake, ser har vært en dårlig løsning og angrer på.

Fun fact 2:

Vi har flere ubehagelige følelser enn behagelige. Evolusjonen har utstyrt oss med et større repertoar av negative følelser, fordi det har vært viktigere for overlevelsen å løse opp i potensielt truende problemer, enn det har vært å oppsøke de gode erfaringene.

Artikkelforfatteren, psykologspesialist Erik Rudi, oppfordret til åpenhet om følelser i foredraget "Farlige og ufarlige følelser" for NTNUs studieveiledere 11.12.18

SÅ HVA ER DE GODE LØSNINGENE? Som vanlig finnes det ingen quick-fix i psykologien, men det finnes noen prinsipper som viser seg å virke, og som godt kan anbefales som generelle psykisk helse-råd.

Finn en fortrolig person å snakke med om følelsene dine. Sett ord på og del, luft dem, få tilbakemelding, få satt dem i perspektiv. I det øyeblikket du setter ord på følelsene dine, er det stor sannsynlighet for at det hjelper. Men fortsatt viktigst av alt: stol på følelsene dine, de gir deg viktige signaler, og de er gyldige og verdifulle i seg selv.
Gjør deg bedre kjent med deg selv. Ikke stikk av hver gang du kjenner ubehag, men lær deg å se etter hva du kan romme og tåle, finn grensene dine. Det gir deg større kontroll over intensiteten i følelser, og vil gjøre deg i stand til å vurdere situasjonen med en sunnere kombinasjon av affekt og fornuft. Om du virkelig står i en kritisk situasjon der du har behov for raske, intuitive løsninger, er kroppen din likevel klar til å sette i gang de nødvendige prosessene.
Utforsk følelsene dine. Utfordre deg selv til å kjenne mer etter, gå inn i både behagelige og ubehagelige følelser. Kjenn også etter om du innerst inne har lyst til å gjøre ting, men vegrer deg på grunn av potensielt ubehag, og forsøk og gjennomføre det likevel.
Åpenhet: Vi trenger generelt å snakke mer om følelseslivet vårt, og større åpenhet gjør oss bedre kjent med hva som er greit, hva som er vanlig, og hva som er for stort til å håndtere på egenhånd. Åpenhet om psykisk helse gir bedre psykisk helse.
Du vil etter hvert finne mer informasjon om hvordan man best anerkjenner og validerer andres følelser her på tankeverksted.no. Dette vil kunne være til hjelp i å snakke om og åpne opp.