FAQ – Ofte stilte spørsmål

Taushetsplikt

Selv om jeg ikke er helsepersonell og ikke har lovpålagt taushetsplikt etter helsepersonell-loven, skal du være 100% trygg på at opplysninger som kommer fram i samtaler og konsultasjoner blir holdt konfidensielle. Jeg fører heller ikke helsejournal, og er ikke pliktig til å gi opplysninger om deg til noen uten ditt informerte samtykke. Jeg forholder meg til taushetsplikten som angitt i helsepersonell-loven, men med selvpålagt innskjerping når det gjelder din rettsikkerhet. Se også «Meldeplikt»

Meldeplikt

Som uavhengig aktør har jeg ingen lovpålagt meldeplikt om jeg mottar opplysninger som ellers ville kunnet gå til politi, andre helseaktører eller barnevern. Hos Tankeverksted skal det være trygt å snakke om absolutt alt, uten å være redd for stigmatisering, fordømmelse eller negative konsekvenser av åpenhet, eller å miste kontrollen over hva som skjer med din informasjon. Terskelen for en uavhengig bedømmelse av fare for deg selv eller omgivelsene er dermed betydelig hevet.

Informasjonsutveksling

Dersom du selv ønsker det og ser det som fordelaktig vil jeg være behjelpelig med å utforme rapporter, klager, vitnemål eller andre informasjonskanaler, og i samråd med deg komme fram til en faglig vurdering som tjener deg. Dette er ikke det samme som at du kan diktere innholdet i informasjonen som gis, men at vi sammen sørger for at de elementene som er viktige og nyttige blir uttrykt.

Videosamtaler

Mange synes det er best å møtes ansikt til ansikt til samtale på kontoret. Det er ikke alltid det er mulig av praktiske årsaker, eller det kan være at du foretrekker å gjennomføre samtalen fra andre steder, av en eller annen grunn. Derfor tilbyr jeg også videosamtaler, hovedsakelig ved bruk av Google Meet, som har ende-til-ende kryptering, dvs. høy sikkerhet med tanke på ivaretakelse av konfidensialitet. Det fungerer på den måten at jeg sender en møtelenke på e-post i forkant av avtalen, og du klikker på lenken når du er klar. Alt du trenger er en enhet med nettoppkobling og kamera med lyd. Andre verktøy for videosamtale kan benyttes unntaksvis etter avtale.

Ikke autorisert helsepersonell

Det å ikke være autorisert som helsepersonell har både fordeler og ulemper. Min faglige tyngde kan med dette undermineres av offentlige instanser som annet helsepersonell, NAV, eller domstolene. Det offentlige kan ikke lenger betingelsesløst gå god for mine faglige vurderinger. Dette stiller større krav til min argumentasjon i enhver sammenheng der representanter for det offentlige trenger å overbevises, men fristiller meg samtidig til å rette kritikk mot helsemyndighetens føringer og retningslinjer. Jeg har dermed anledning til å ha fullt fokus på deg og din historie, uten å skulle ha noen portvokterfunksjon for å tildele eller frata deg rettigheter. Jeg har ingen beskyttelse fra helsemyndighetene, men heller ingen lojalitet til helsevesenets forvaltning og fordeling av rettigheter.

Kan jeg få refusjon fra Helfo?

Nei, dessverre. For å få refusjon fra Helfo må du være definert som pasient med rettigheter knyttet til helsemyndighetenes kriterier for psykisk helsevern. Det betyr at du enten må ha det så dårlig at du tilfredsstiller kriteriene for en diagnose, eller at en lege vurderer deg som så dårlig at du sannsynligvis vil tilfredsstille kriteriene for en diagnose, og henviser deg til utredning. Hos Tankeverksted må du betale for konsultasjonene selv, men samtalene er, som de skal være, definert som dialog og ikke som behandling. Her vektlegges dine individuelle behov fremfor intetsigende diagnostisk kategorisering, og det er anledning til å ta tak i dine konkrete utfordringer umiddelbart.

Dialogiske prosesser vs. Behandling

Det er min psykologifaglige overbevisning at psykiske vansker ikke er sykdom, men en reaksjon på ytre belastninger. Diagnostikk i psykisk helsevern er en statistisk kategorisering som først og fremst er nyttig for byråkratiet med tanke på avgrensning av ressursbruk, og ikke egnet til å få fram dine individuelle behov. Videre er de virksomme elementene i klinisk psykologi mer beslektet med filosofi enn med medisin, og det finnes ingen virksom klinisk metodikk som ikke innebærer en dialogisk prosess der «behandlerens» forståelse er presis og i samsvar med din egen. Forutsetningen for å lykkes er felles forståelse, og dette kan ikke oppnås uten at din historie tas på alvor i ytterste konsekvens. Psykologiens fremste oppgave kan ikke være å evaluere og kontrollere deg og din psyke med medisinske termer, men å forstå deg og hjelpe deg til å forstå deg selv, slik at vi sammen kan lete etter best mulig tilpasning til de utfordringene livet har gitt oss.

Privat vs. Offentlig tjeneste

Jeg skulle gjerne tilbudt mine tjenester innenfor det offentlige, og er absolutt for et sterkt, sosialdemokratisk, offentlig helsevesen. Etter min oppfatning forvaltes og drives offentlige helsetjenester på feil premisser, spesielt psykisk helsevern. Psykologene er satt til å løse feil oppgave. Det er åpenbart et behov for noe mer og annet enn det dagens helsevesen kan tilby, Derfor har jeg plassert meg selv helt utenfor rammene av helse- og offentlig tjeneste. Inntil videre må jeg ta betalt for arbeidstiden fra hver enkelt klient, men dersom jeg skulle oppnå målene mine om økt inntjening på andre områder skal det reflekteres i form av lavere priser for mine tjenester.

Er du psykolog?

Et spørsmål jeg stiller meg selv noen ganger. Jeg har gitt avkall på autorisasjonen, men ingen kan ta fra meg utdannelsen og graden cand.psychol. eller erfaringene mine. Etter nær 20 år som praktiserende psykolog har det blitt en del av identiteten min, men jeg har altså ikke formelt lov til å bruke tittelen lenger. Jeg er en samtalepartner, rådgiver og tilrettelegger for dialog. En ordbruker som benytter det jeg har lært av å praktisere psykologifaget, men som vektlegger humanisme, menneskerettigheter og filosofiske erkjennelsesteorier i så stor utstrekning at det å fortsette som representant for det rådende paradigmet i psykisk helsevern ble inkonsekvent for meg. Jeg benytter mange metoder hentet fra klinisk psykologi, men definerer det som dialog. Ikke behandling eller helsehjelp, men dialogisk prosess. Jeg er psykolog av utdanning og erfaring, ikke av byråkratisk nødvendighet.

Hva innebærer et paradigmeskifte i psykisk helse?

Jeg jobber for et paradigmeskifte i måten vi som samfunn møter utfordringer med psykiske vansker. Med et humanistisk perspektiv vil jeg bort fra individualisering, sykeliggjøring og medikalisering av problemer som hovedsakelig skyldes ytre belastninger og samfunnsmessige betingelser som gjør det stadig mer krevende å tilpasse seg. I skrivende stund er den biomedisinske forståelsen og diagnostikk et omdreiningspunkt for hvordan vi håndterer et problem som oppstår i skjæringspunktet mellom individ og samfunn. Det er godt vitenskapelig belegg for å hevde at ingen psykiske vansker har noen entydig, påvisbar indikator. Diagnosene er bygd på sirkellogikk, og gir minimalt med informasjon om dine faktiske behov. Det vi kaller behandling er ikke annet enn samtaler, og hvis den er vellykket er det fordi informasjonen som utveksles resonnerer hos deg og ikke fordi metodikken i seg selv er effektiv. Alternativt kan du få tilbud om et medikament som ja, har en påvirkning på hvordan hjernen din sender signaler, men der det er høyst uforutsigbart om effekten er varig, ønsket og uten alvorlige bivirkninger. Omstillingen til et samfunn som ser, anerkjenner og legger til rette for faktorer som fremmer utvikling av høyere psykologisk velvære, istedenfor å mer eller mindre vilkårlig forsøke å reparere skader som kunne og burde vært unngått – det er min kampsak.