Gi Tid! - Verdensdagen for psykisk helse 2019
I dag er det Verdensdagen for psykisk helse. Det er en viktig og fin merkedag for å vie oppmerksomhet til et stadig mer aktuelt tema, men det er selvfølgelig ikke tilstrekkelig å ha dette fokuset én dag i året, hvis vi ikke tenker på det og opprettholder en oppmerksomhet hele tiden på hva som skaper god psykisk helse. Hverdagen er årets vanligste dag, og det er stort sett her den psykiske robustheten i befolkningen bygges opp eller brytes ned, avhengig av hvordan du og alle andre prioriterer tidsbruken sin. Markeringen av Verdensdagen gir uansett en anledning til å si noe om hva som kan være bra for din og andres psykiske helse – hele året.
Årets slagord er «Gi tid», noe som kan gi mange assosiasjoner i forskjellige retninger og kan forstås på mange ulike måter. Tid er en størrelse som vi alle må forholde oss til, men måten vi bruker tiden vår på, er kanskje en av de mest individuelle prioriteringer som finnes. Det er ikke mulig å skille ut noen universelt «riktig» eller «feil» måte å bruke tiden din på. Det er heller ikke mulig å si at bare vi «gir tid» på gode måter så løser utfordringene knyttet til psykisk helse seg. Likevel kan vi poengtere noen betydninger av slagordet som har en betydning for den psykiske folkehelsa. Om ikke for den enkelte, så i det minste for hvordan et samfunn som legger til rette for ivaretakelse av folkehelsa kan se ut. En investering av egen tid, for andre, kan være et greit sted å starte:
Gi tid til hverandre. Det å bry seg om hverandre, og bygge gode relasjoner til de rundt seg, er i tråd med en biologisk, psykososial og evolusjonsteoretisk forståelse av hva som gjør oss mennesker godt. Vi er utviklet som flokkdyr, med et gjensidig avhengighetsforhold til de som er rundt oss. Vi fungerer best i samhandling med andre. Dette utspiller seg blant annet gjennom biologien i oss, ved at for eksempel hormonbalansen i kroppen vår påvirkes av relasjonelle forhold. Utsondringen av «kjærlighetshormonet» oxytocin kan økes ved nær kontakt med andre mennesker, eksempelvis ved en lang og god klem. Hos kvinner økes utsondringen også ved amming, noe som er med på å styrke tilknytningen mellom et barn og moren sin. Paradoksalt nok er oxytocin også et stresshormon, som utsondres i utfordrende situasjoner. Dette bidrar til at vi lettere oppsøker andre for hjelp og støtte når behovet melder seg. På den psykososiale biten vet vi, og de fleste kan kjenne seg igjen i, at om du har et støttende sosialt nettverk rundt deg så føler du deg trygg og setter pris på at vennene dine er tilgjengelige. I motsatt fall, hvis du ikke har slike støttende relasjoner tilgjengelig når du trenger det, blir du ensom, utrygg og savner sosial kontakt. Det å ha minst én tillitsfull relasjon til noen er en beskyttelsesfaktor både for psykisk og fysisk helse, mens det å oppleve ensomhet og isolasjon over tid er en risikofaktor.
For mer fordypningsmateriale om helsegevinsten av å ha trygge relasjoner i livet sitt, se Toril Fossmos innlegg om Harvard-studien og Erik Rudis innlegg om vår sosiale natur.
«Gi tid» i betydningen å bruke av din egen tid for å ivareta andre, er for øvrig en fin overlapp med fjorårets slagord «Raushet», da de begge oppfordrer til både gavmildhet og takknemlighet i sosiale relasjoner, noe vi vet styrker både giver og mottaker psykisk.
Gi tid til deg selv. Å gi deg selv tid handler om selvomsorg og selvivaretakelse, ikke selvmedlidenhet. Ta vare på deg selv, lytt til kroppens signaler og sett grenser for deg selv. Noen har vanskelig for å si nei, og blir fanget av andres gjøremål og målsettinger. Dette handler ofte om hva du tror andre forventer av deg, en frykt for at andre skal mislike deg, eller en frykt for å fremstå som kynisk og egoistisk. Det å først kjenne etter om en forespørsel eller oppgave er i samsvar med dine egne målsettinger og behov, før du tar en avgjørelse, er ikkeegoisme. Det er å sørge for at du vedlikeholder din egen kapasitet til å bistå dersom det skulle oppstå en situasjon som du virkelig trenger å prioritere. Under sikkerhetsinstruksjonene på en flytur legges det alltid vekt på «ta først på din egen maske, før du hjelper andre», og i overført betydning gir det en svært god beskrivelse av at hvis du ikke fungerer, er du ikke til hjelp for noen. Se for øvrig Toril Fossmos innlegg om selvomsorg.
Gi deg selv tid til å tenke noen lange tanker, istedenfor bare den SoMe-pregede, forhastede hverdagen uten å ha tid til mer enn de korte, forenklede evalueringene av hva det er som faktisk foregår før neste distraksjon oppstår. Ta en timeout for deg selv, kjenn ordentlig etter hvordan du har det og hva du vil. En utkrystallisering av det viktigste ved de hverdagene du vanligvis beveger deg gjennom i altfor høyt tempo, vil på sikt gjøre deg tryggere og bedre i stand til å møte utfordringer med en robust dømmekraft.
Ikke ha det så travelt. Stressresponsmekanismene i kroppen kan lure deg til å tro at du trenger å være aktiv og oppmerksom på helt uviktige detaljer. Hormonutsondringen kommer i ubalanse dersom du går for lenge med et for høyt aktiveringsnivå. Det stresshormonnivået du har i kroppen «vil» brukes til noe, og med mindre du faktisk har spesielt viktige oppgaver å bruke det på, vil hjernen alltid lete etter noe å bekymre seg unødig for. Ro ned og gi litt mer F. Du kan ikke prioritere alt, alltid. Som den avdøde samfunnsmedisineren Per Fugelli sa: Vi må godta vår smerte, forandre på det vi kan, og le av resten.
Serenity prayer, en bønn som ikke er tilknyttet noen spesifikk religiøs retning
Å gi tid er et gyldig helsefremmende prinsipp i arbeidslivet såvel som i privatlivet. Det største savnet hos norske arbeidstakere har blitt oppgitt å være konkrete og direkte tilbakemeldinger fra nærmeste leder. Hvis en leder ikke har tid til å møte medarbeiderne sine - snakke med dem og lytte ut deres tanker om hvordan det går, og gi tilbakemeldinger, enten det er i form av skryt, korreksjoner eller tydeliggjøring av forventninger – blir lederen fort utilgjengelig. En leders tid til å samhandle med sine ansatte er en viktig forutsetning for et godt psykososialt arbeidsmiljø. Dessverre kan det virke som dette forblir en «myk» verdi som ikke når opp mot finansielle argumenter så lenge det ikke er eksplisitt formulert og nedfelt i arbeidsmiljøloven.
Tid er også mangelvare i psykisk helsevern. Spesialisthelsetjenesten, som er ment å ivareta behandlingsbehovene til de som trenger det mest, avviser 1 av 3 henvisninger fra fastleger uten undersøkelse, og uten anbefalinger om videre oppfølging. Ventetidene er så lange at forskning på «ventetidseffekten», det at psykiske vansker kan gå over av seg selv, gir mening i et økonomisk spekulasjonsperspektiv. Noen opplever det som at man nærmest må være på selvmordets rand før man har «rett til helsehjelp» i spesialisthelsetjenesten. Riktig så ille er det ikke i praksis, men en slik oppfatning gir likevel sterke signaler om at psykisk helse er underprioritert, preget av ressursmangel og ikke minst tidsknapphet. Dette til tross for helseminister Bent Høies (H) 6-årige (foreløpig) prosjekt om å gjeninnføre en prioriteringsregel som sier at helseforetakene skal ha en relativt større vekst innen psykisk helse og rus enn innenfor somatikken. Det er ikke umulig at foretaksmodellen for behandling av syke, og såkalt innsatsstyrt finansiering har en svært negativ effekt på utformingen av tjenestetilbudet i psykisk helsevern.
Dette kan vies en egen artikkel (eller en avhandling) ved en senere anledning. Poenget her er at tid er en enda mer verdifull ressurs i møtet med de tyngst belastede. Da burde det være et absolutt krav fra psykologer som opplever å ikke få gjort jobben sin på tilfredsstillende måte, fra de som tydeligst ser konsekvensene av Høies feilslåtte implementering av prioriteringsregelen, og fra alle andre som ønsker en sterkere verdsetting av et godt psykososialt miljø i samfunnet, at man i det minste i spesialisthelsetjenesten gir tid til både pasienter og behandlere og møter hjelpetrengende på en verdig måte.
Er du med på å gi tid? Gi oss en brøkdel av dagen din til å gi oss en tilbakemelding i chatfeltet på denne siden, så får vi mulighet til å samle opp og gi større kraft bak stemmen i samfunnet som sier «Gi oss tid til psykisk helse». Og del gjerne innlegget, i dag på verdensdagen for psykisk helse kan det tenkes å gi enda mer kraft.
Følg oss på sosiale medier: