top of page

Selvomsorg - Ta først på din egen oksygenmaske

Vi mennesker er opptatte av å være snille og å ta vare på de vi er glade i. Vi kan strekke oss langt i å hjelpe andre, og det føles godt å kunne være der for noen som trenger det. Det er ofte lettere å vise andre omsorg og medfølelse enn seg selv, fordi vi er gjerne mer strenge og kritiske til oss selv; vi har høyere krav, vi skal være flinke og gjerne klare alt på egen hånd. Når vi møter motgang i livet, når vi har gjort feil, sagt noe dumt eller blitt avvist, reagerer vi ofte med å kritisere oss selv. «Hvorfor sa jeg det? Hvorfor gjorde jeg det? Hvorfor klarer jeg ikke dette, alle andre klarer det jo. Herregud så dum jeg er, det må være noe galt med meg!» Denne indre kritikeren er ofte sterkest når du virkelig har det vanskelig eller har smertefulle opplevelser, og det er kanskje akkurat da du hadde hatt mest behov for møte deg selv på en forståelsesfull og omsorgsfull måte.

Vi kan få en følelse av å være annerledes og rar når vi glemmer at også andre mennesker gjør feil og har det vanskelig i perioder. Å erkjenne at man ikke er perfekt og at man kan forholde seg til sine svakheter på en vennlig måte, gjør at man kan akseptere seg selv slik som man er. Dette gjør at man blir mindre redd for både å innrømme og gjøre feil. Selvomsorg kan derfor gi en følelse av verdi, som også gir en høyere grad av glede og optimisme(Neff, 2019). Alle har vi feil og mangler, men alle har vi også gode egenskaper og evner. Selvomsorg handler om å akseptere seg selv som man er, både de gode og dårlige sidene, og å tåle sine svakheter. Det handler også om å velge å se, og holde ut med både den indre og den ytre virkeligheten (Kåver, 2017)

Selvomsorg (eller selvmedfølelse, fra det engelske ordet self compassion) innebærer å være snill og forståelsesfull mot deg selv, spesielt når du har det vanskelig, eller føler deg utilstrekkelig. Selvomsorg handler om hvordan du snakker til deg selv, og hvordan du behandler deg selv.

Det å være omsorgsfull overfor seg selv er ikke så ulikt det å vise andre omsorg: Det første steget er å legge merke til at noen sliter og ikke har det bra. Det andre steget handler om å «føle med», en følelse av å bry seg og ofte også et ønske om å hjelpe på en eller annen måte. Omsorgen innebærer også at du viser forståelse, framfor å dømme eller kritisere. Det tredje steget handler om at du forstår at det å slite, feile eller oppleve noe vanskelig er en del av livet, noe som vi alle mennesker opplever (Neff, 2019).

Hvorfor selvomsorg?

Det å vise seg selv omsorg gir et mer objektivt bilde av oss selv, både våre ressurser, svakheter, og gode og dårlige egenskaper. Selvomsorg gir en bedre regulering av følelsene våre, mens selvkritikk er mindre god håndtering av følelser (Egeland og Poulsen, 2016). Mennesker med høy grad av selvomsorg ser ut til å oppleve flere positive følelser, som kjærlighet, støtte og tilhørighet.

Følelser som håpløshet, skam, tristhet og isolasjon reduseres. Det å erkjenne egen sårbarhet, og å være komfortabel med den, ser også ut til å føre til at frykten for å feile blir mindre. Selvomsorg vil dermed virke styrkende i motgang når selvtilliten ikke strekker til. Dermed øker motivasjonen til å fortsette, selv om man feiler, eller møter motgang. Høy grad av selvomsorg knyttes også til lavere risiko for depresjon (Gilbert & Irons, 2005).

Sett grenser

Det ligger mye selvomsorg i det å sette grenser for seg selv. Vi mennesker påvirker hverandre på ulike måter. Det skjer noe i relasjonen mellom oss; det handler ikke om at det er noe galt med deg eller meg, men vi er ulike og har ulik virkning på hverandre. Noen mennesker får energi av å være sammen med andre, mens andre lader opp batteriene best når de er alene. Gjennom å sette grenser og ta vare på deg selv, gir du deg selv mer energi og kapasitet over tid. Det gjør deg bedre i stand til å ta vare på de rundt deg også, og gir dem samtidig en trygghet om at du tar pauser når du har behov for det. Det fører til at du blir mer forutsigbar for andre.

Å sette grenser for seg selv er å gi seg selv mulighet for omsorg

Som de sier når du er ute og flyr; «Ta på deg din egen oksygenmaske før du hjelper andre». Hvorfor er dette viktig? Jo, for om du besvimer av oksygenmangel så er du ikke mye til hjelp for andre, heller tvert imot - du trenger hjelp selv. Slik er det også med egenomsorg; klarer du ikke å sette grenser for deg selv, gjør det deg i dårligere stand til å ta vare på andre.

Det trenger altså ikke være noen motsetning mellom det å vise andre omsorg, og samtidig ivareta seg selv. Det er du som vet hva som skal til for å ta vare på deg selv, akkurat nå. Dette kan variere dag for dag, og noen ganger gjør man ting man ikke har lyst til også, fordi det gjør godt på lenger sikt. Det å ta nødvendige pauser for å klare de oppgavene du skal, gjør deg bedre i stand til være til stede for de du er glad i.

Vær din egen bestevenn

Det å ha en støtte i seg selv gir trygghet. Det gjør deg også bedre i stand til å håndtere vanskelige følelser. Selvomsorg er ferdigheter. Det er noe du kan trene på slik at du får det bedre med deg selv. Det å skape endring i gamle mønstre er en lang prosess som tar tid. Det krever også mot, fordi vi må håndtere vanskelige følelser underveis. Å ha omsorg for seg selv er ikke så annerledes enn den omsorgen du kjenner overfor noen du er glad i. Er du god til å ta vare på andre har du en stor fordel; du er god på omsorg. Her er en modell du kan bruke for å øve deg på selvomsorg (Egeland & Poulsen, 2016; Neff, 2019):

Vær din egen bestevenn, åpne opp for deg selv om det som gjør vondt

Stopp opp og kjenn etter hvordan du har det. Begynn med å observere hvordan du snakker til deg selv. Er du streng og krass, eller vennlig? Tillat de negative tankene å være der. Hvilke følelser får tankene fram; Verdiløshet? Skam? Redsel for ikke å være bra nok? La følelsene være der, anerkjenn følelsene, observer dem uten å flykte unna. Hva skjer i kroppen din når slike følelser er der? Knyter det seg i magen, eller brystet? Får du hjertebank? Kjenn etter, men ha en vennlig og forståelsesfull holdning til deg selv. Kjenn etter, anerkjenn tankene og følelsene, uten å være kritisk eller dømme deg selv. La de komme, ikke unngå dem.

Minn deg selv på at smertefulle opplevelser er en del av livet. Det å ha det vanskelig er en del av det å være menneske. Alle mennesker kjenner på vonde og vanskelige følelser iblant. Vi kan ikke fjerne oss fra motgang. Det å erfare vanskeligheter i livet gjør oss til mennesker. Livet blir ikke alltid slik som man ønsker seg. Det å akseptere at smertefulle og vonde opplevelser er en del av livet, gjør at du ikke trenger å kjempe mot. Istedenfor kan du vise deg selv og andre støtte og forståelse.

Hvordan kan du møte deg selv på en god måte i denne situasjonen? Aksepter at du har det vanskelig. Ikke ignorer det som er vanskelig, men tenk over hva du kan gjøre for deg selv i denne situasjonen. Hva har du behov for? Hva trenger du akkurat nå; forståelse, støtte, omsorg? Trenger du en liten pause? Sett deg litt ned. Pust. Lag en kopp te, se ut av vinduet. Trenger du å snakke med en god venn? Hva ville du ha sagt til en venn i samme situasjon? Har du behov for å skrive ned hvordan du har det? Hvordan kan du ta vare på deg selv best mulig akkurat nå?

Følg oss på sosiale medier:

Referanser:

Egeland, Rebekka og Poulsen, Carina (2016). #Hverdagspsyk. Hvorfor har jeg det sånn? Hjelp til å stå i motgang.

Gilbert, P. & Irons, C. (2005). Compassionate mind training, for shame and self-attacking, using cognitive, behavioral, emotional and imagery interventions. In P. Gilbert (Ed.), Compassion: Conceptualizations, research, and use in psychotherapy, pp. 263-325. London: Brunner-Routledge.

bottom of page