Nytt år, nye muligheter: Har DU det som trengs for å lykkes?
Ja, det har du. Det kan vi avsløre med en gang. Så lenge målsettingen er noenlunde realistisk og innenfor rammene av hva som er fysisk mulig å oppnå, handler det mest om å lokke fram de ressursene og kapasitetene som finnes i psyken din.
DET ER JANUAR, og en tid hvor mange setter seg nye mål. Nyttårsforsetter gir muligheter for forbedring, eller for å mislykkes. Noen skyr unna nyttårsforsetter som pesten, enten fordi de ikke har troen på å lykkes i utgangspunktet, fordi de ikke ønsker å legge press på seg selv, eller av helt andre årsaker. I utgangspunktet gjelder de samme prinsippene hele året, uansett hvilken målsetting du har, men det er likevel noe spesielt ved inngangen til et nytt år. Vi vet blant annet at treningssentrene regner med voldsom omsetningsøkning i januar, og forventer kø på tredemøller, spinningsykler og andre apparater. Innen februar er slutt er det imidlertid tydelig at de også i år har fått mange nye støttemedlemmer. Hva skal til for å lykkes, og hva kjennetegner de som når målene sine?
La oss starte med å se på hvordan hjernene våre er bygd opp. Vi har alle de samme strukturene i hjernen, og samspillet mellom de delene som prosesserer rasjonell tenkning og de som bearbeider følelser er sentralt for mye av menneskelig atferd. Vi har biologiske mekanismer i det limbiske system, en av de evolusjonistisk sett tidligst utviklede delene av hjernen, som gjør at vi styrer unna ubehag, og søker komfort, trygghet, ro og nytelse. Gjennom evolusjonen har dette gitt stor mening, da alle former for ubehag har medført mulighet for større ubehag og potensiell fare. Unngåelse av ubehag kan ses som en overlevelsesmekanisme. Hvor sterkt disse mekanismene trekker i bestemte retninger er selvfølgelig individuelt, men det interessante er at alle kan lære å overstyre dem til en viss grad.
Menneskets evne til logisk og rasjonell problemløsning styres av den sist utviklede delen i evolusjonen, prefrontal cortex, som også er den delen som skiller oss mest fra andre dyr. Kommunikasjonsevnen vår gjør oss også i stand til å ta inn informasjon og kunnskap i langt større omfang enn noe annet vesen vi kjenner til. Derfor kan så godt som alle ta innover seg hva en sunnere livsstil betyr og at dette medfører større sannsynlighet for et lengre liv, at øvelse gjør mester, og at en reise på tusen mil alltid starter med første skritt. Vi vet med stor sikkerhet hva som i praksis skal til for å nå målene våre. Men når det viser seg at man må spise opptil flere sunne måltider for å registrere en liten vektnedgang, at det er krevende å øve inn noe nytt, at man ikke kommer så langt den første dagen av reisen, skjer det ofte noe dramatisk i samspillet mellom fornuft og følelser.
Når ubehaget velter inn - enten det er fordi vi opplever å mislykkes, stagnere, møte motstand eller å ha en overveldende lang vei å gå til målet – roper følelsene høylytte og sterke beskjeder til oss om å søke trygghet og komfort. Det er velkjent at gammel vane er vond å vende. Det skal en del målbevissthet og viljestyrke til for å koble på fornuften i tilstrekkelig grad til å overbevise oss selv om at det er riktig å fortsette på den ubehagelige veien. Den gode nyheten er at målbevissthet og viljestyrke er trenbare ferdigheter, som også blir bedre av at man holder seg på den smale stien. Hjernen fungerer på en måte som en muskel: de forbindelsene som brukes mye blir sterkere, og de som brukes lite blir svakere.
Hvis vi definerer viljestyrke som en kapasitet til å gjennomføre en ønsket aktivitet på tross av at dette medfører ubehag, er det lett å se at koblingen mellom prefrontal cortex og det limbiske system er viktig. Det er disse koblingene som trenger å styrkes, gjennom å brukes. For noen, artikkelforfatteren inkludert, kan det å bli forstyrret i å gjennomføre det som er nødvendig for å nå målsettingen være nok til at forsøket føles mislykket, oppgaven for stor og krevende, eller rett og slett bare flaut og pinlig. Mange har blitt støttemedlemmer på treningssenter av svært bagatellmessige og irrasjonelle årsaker. En rådende forestilling, også blant psykologer, er at konkrete målsettinger og en plan er det du trenger for å nå målene dine. Det er nyttig å være så konkret som mulig, men dessverre blir dette ufullstendig når vi også vet at grunnleggende, biologiske mekanismer som følelser påvirker tenkningen vår, og gjerne i større grad enn vi liker.
Det å IKKE få til hører også med til prosessen
DERFOR ER DET VIKTIGSTE RÅDET vi kan gi for at du skal nå målsettingen din: vær forberedt på nedturer! Det er lett å falle inn i en modus der «senere» virker godt nok. Det som kreves er at du gjennomfører selv om du ikke har lyst, energi, er ukomfortabel, har lite tid osv. Resultatet eller utbyttet fra gang til gang er ikke så viktig, men det å ha gjort en innsats gjør deg sterkere og bedre rustet for videre utvikling. De som lykkes er de som holder fast ved gjennomføringen av de aktivitetene som skal til for å nå målet, selv om det kjennes ubehagelig på ett eller annet (eller flere) vis. Du kommer lengst med en innstilling og tydelig bevissthet om at måloppnåelse krever innsats og gjennomføringsevne, at nedturer og nederlag er en nødvendig del av det å lykkes, og at negative følelser og ubehag hører med i enhver utviklingsprosess. Du skal likevel videre mot målet ditt.
Akkurat som muskulaturen blir sterkere kun gjennom det å belastes, blir evnen til å jobbe seg gjennom ubehag større av å bruke rasjonelle tanker – målsettingen og kunnskapen om hva som fører dit – for å overbevise seg selv om at følelsesmessige utfordringer er en del, og kanskje den viktigste delen, av veien til målet.
Artikkelforfatteren underviser ukentlig pasienter ved et rehabiliteringssenter for bl.a. ortopediske pasienter, hjerte- og lungesyke og kreftbehandlede. Ved regelmessig dialog med disse pasientene og fysioterapeutene, samt oppfølging av fysisk og psykisk tilstand, har målbevissthet pekt seg ut som den største suksessfaktoren. Det å ha klart for seg hva som kreves, og erfaringen med å drive seg selv eller bli drevet til gjennomføring av det som er nødvendig (på tross av ubehag), øker motivasjonen, viljestyrken, positiviteten og målbevisstheten.
Følg oss på sosiale medier: