Blomstring (1/6) – Sosial samhandling

04.11.2018

Dette er første innlegg i en serie på 6 om blomstringsfaktorer. Les mer om hva blomstring er her

 

DET Å HA MULIGHETEN TIL Å VÆRE I DIALOG med noen, det være seg en livspartner, egne barn, egne foreldre eller søsken, venner, kolleger, eller helt ukjente for den saks skyld, gir mange helsefordeler. Det å ha tilgjengelig støtte i vanskelige perioder, men også det å ha noen å dele positive opplevelser med, bidrar til en opplevelse av tilhørighet, egenverd og mestring. Sosial isolasjon (ekstrem ensomhet) er en helserisiko på linje med det å være storrøyker, i det at det fratar mennesker like mange år med god livskvalitet. Det er lett å se at sosial samhandling er en viktig del av livene våre. Men hva betyr det egentlig å lykkes sosialt? Og hvordan kan vi legge til rette for psykisk helsefremmende samhandling?

 

Er du innadvendt eller utadvendt?

 

Personlighet eller ferdighet?

 

ALLE HAR SINE ARENAER FOR SOSIAL SAMHANDLING, og alle har sine styrker og svakheter. Alle har også kjent på både det å lykkes, og det å mislykkes. Alle har forventninger til seg selv i sosiale sammenhenger, og forventninger til andre. Ofte har også det vi tror at andre forventer av oss betydning for hvordan vi opptrer. En av de mest styrende faktorene for hvordan vi oppfører oss rundt andre er likevel hvor vi befinner oss på skalaen for personlighetstrekket ekstroversjon-introversjon, altså om vi er utadvendte eller innadvendte.

 

Utadvendte trives best med folk rundt seg, noen å utveksle tanker om alt og ingenting med. De kommer lett i prat med folk og fremstår uredde med ukjente mennesker rundt seg. Samtaletema og småprat faller naturlig, og utadvendte har som regel et stort nettverk, som de også gjør en god jobb for å opprettholde. De søker selskap, og liker ikke å tilbringe mye tid alene. Utadvendte kan være spesielt sårbare når de av og til opplever seg avvist eller mislikt, da dette blir uvant, ukjent og til dels uforståelig for dem.

 

Innadvendte trives i eget selskap, og foretrekker gjerne å dvele ved egne refleksjoner og observasjoner fremfor å forstyrres av andre. De kan være fåmælte, med mindre man klarer å engasjere dem i samtale. De knytter seg til få andre, og har ofte et lite, men nært nettverk. Innadvendte vil helst slippe å forholde seg til folksomme og urolige omgivelser, og kan heller fordype seg i en bok eller en dyp samtale med relasjoner som de oppsøker selv. De kan fremstå som ukomfortable og gir lite respons i en del sammenhenger. Sårbarheten til innadvendte ligger først og fremst i en opplevelse av å være annerledes eller spesiell.

 

DET KAN VIRKE SOM UTADVENDTE HAR ET PERSONLIGHETSMESSIG FORTRINN når det gjelder sosial samhandling, mens innadvendte lettere kan falle utenfor. Vel, det kommer an på øyet som ser og hvordan man definerer sosial «suksess». Hvis vi definerer sosial vellykkethet ut fra om ens egne behov blir dekket istedenfor bare ut fra popularitet og størrelse på nettverket rundt seg, kan vi snakke om sosial samhandling i et helseperspektiv. Det å bli møtt og respektert på egne sosiale premisser, og inkludert i et felleskap uavhengig av om man liker å prate mye eller lite, utgjør en trivsels-, velvære- og helsefaktor.

 

Foretrekker du få og dype samtaler, eller mange overfladiske?

 

Få Psykologisk Tankeverksteds gratis nyhetsbrev direkte til din innboks

 

Det å leve i et parforhold er assosiert med høyere levealder, og helsegevinsten av å ha minst én fortrolig relasjon er godt dokumentert. Utover dette er ikke antall relasjoner like viktig som kvaliteten på de man har. Det er rimelig å anta at det er den sosiale støtten og tryggheten i gode relasjoner som gir positive psykologiske effekter og helsegevinst. Introverte og ekstroverte inngår i parforhold på lik linje, kan gjerne leve med hverandre, og får tilsvarende utbytte av slik gjensidig forpliktelse.

 

Blomstring = Helsegevinst over tid på tvers av andre faktorer

 

I TRÅD MED COREY KEYES’ TANKER OM BLOMSTRING, viser nære relasjoner og sosial trygghet seg å være en helsefremmende faktor, uavhengig av helsebelastninger. Målt i store populasjoner vil sykdom, skade og andre negative faktorer fordele seg likt mellom gruppene, og når de som lever i langvarige parforhold og har gode relasjoner kommer bedre ut enn de som ikke har det, må det være en uavhengighelsegevinst som gir disse utslagene.

 

Keyes’ forskning tyder på at flere gode relasjoner gir større psykologisk velvære. Her er kultur, forventninger og opplæring et viktig punkt. Studiene er gjennomført i en amerikansk befolkning, og det er rimelig å forvente i en mer utadvendt kultur at flere oppgir å bli lykkeligere av å ha mange bekjente, som tilfredsstiller behovene til ekstroverte på måter som introverte ikke kjenner seg igjen i. I Norge er vi (muligens) ikke like opptatt av å alltid skulle småprate med alle vi kjenner igjen ansiktet på, og har derfor ikke lagt til oss de samme settene med sosiale ferdigheter.

 

Det er imidlertid sosiale behov, og ikke sosiale ferdigheter, som avgjør hvorvidt vi opplever sosialt velvære. Vi har alle behov for sosial omgang, enten vi er introverte eller ekstroverte. Keyes har også utforsket og nyansert flere aspekter ved sosial fungering. Det blir for omfattende å gå dypere inn på her, men det er tilstrekkelig å oppsummere med at enkeltelementer som dekker forskjellige behov kan være nok til å gi økt sosial fungering og livskvalitet. Derfor er sosial samhandling en viktig blomstringsfaktor, som det er verdt å legge til rette for.

 

Susan Cain, en amerikansk forfatter, advokat og forkjemper for innadvendte ressurser (The quiet revolution), påpeker at introversjon kan være både skamfullt og krevende i et samfunn som verdsetter utadvendthet og nettverksbyggende ferdigheter høyt, men viser også til styrker og ressurser hos innadvendte som kan bygge opp under aksept, respekt og bedre samspill. 

 

Bruk personligheten din konstruktivt!

 

MYE TYDER PÅ AT INNADVENDTE OG UTADVENDTE STILLER PÅ LIKE VILKÅR når det gjelder å oppnå velvære gjennom sosial samhandling. De har ganske enkelt forskjellige veier dit, og forskjellige barrierer på veien. De ekstrovertes strategier for kontaktsøking øker sannsynligheten for at de opparbeider seg en stor kontaktflate, og opplever trygghet ved å ha mange å spille på. Dersom noen ikke ‘spiller med’ kan de imidlertid fort bli usikre. Introverte opplever derimot trygghet ved å ha få, nære og dype relasjoner, og har utviklet strategier som øker sannsynligheten for dette, blant annet ved å avvente kontakt men holde fast på de relasjonene som har størst potensial. Usikkerheten kommer fort når ingen viser interesse.

 

...men har høylytte mennesker roligst sinn?

 

Ved å forstå og akseptere den sosiale væremåten du har, og de tendensene det medfører, kan du finne mer nytte og glede i sosial samhandling, og samtidig være mer raus med andre. Vi kan tilpasse deltagelsen vår bedre i forskjellige sammenhenger til hva som gir oss størst utbytte, hvis vi kan legge bort tanken om at fungering er knyttet utelukkende til antall og aktivitet, og heller se på hvilke behov som ligger til grunn. Vi trenger ikke sammenligne oss med andre for å kjenne ordentlig etter hva vi ønsker. Vi trenger ikke en gang oppnå særlig mye av det vi ønsker i enhver sammenheng, dersom vi har avklart for oss selv hva vi trenger og ser andres behov som likeverdige. Da kan vi være rause denne gangen og heller stå hardere på egne krav neste gang.

 

Psykisk helsefremmende samhandling, blomstringsfaktoren, helsegevinsten og livskvaliteten er altså ikke avhengig av at alle skal tenke og oppføre seg likt i en snever ramme av «normalitet», men at vi forstår oss selv og andre ut fra forskjellige sosiale behov og søker det som gir kort- og langsiktig velvære. Det å gi personligheten din en hånd på rattet, istedenfor å kontrollere eller bekjempe den, gjør det mindre krevende å samhandle med andre, enten du prater mye eller lite. 

 

Oppfordringen blir å kjenne etter, lytt til dine egne behov, og vær akkurat så sosial som behovene tilsier.

 

Neste innlegg om blomstring: (2/6) Lek og moro, kommer snart. 

 

Les også: Studentene er ikke «sykt ensomme» 

 

 

Følg oss på sosiale medier:

Facebook 

Twitter

Instagram 

LinkedIn 

 

 

Referanser:

 

https://www.quietrev.com

 

https://www.ted.com/talks/susan_cain_the_power_of_introverts

 

https://www.tedxatlanta.com/dr-corey-keyes/

 

Folkehelseinstituttet (FHI) (2014), Fakta om sosial støtte og ensomhet

 

Folkehelseinstituttet (FHI) (2018), Helsetilstanden i Norge 2018 - Folkehelserapporten

 

Keyes (1998) Social Well-Being, Social Psychology Quarterly, Vol. 61(2), pp. 121-140

 

Ryff & Keyes (1995), The structure of psychological well-bein revisited, Journal of Personality and Social Psychology, Vol 69(4), pp. 719-727

 

Hva er flourishing/blomstring?

 

Blomstring er enkelt forklart anvendelse av de positive egenskapene som gjør at vi trives og har det bra. Når du gjør noe du liker, har glede av, mestrer og du bruker deg selv på en god måte, har du det bedre enn om du ikke kjenner utbytte av det du gjør, verken for deg selv eller andre. Dette betyr ikke at alle skal la være å gjøre det de ikke liker, og bare søke opplevelser som gir glede. Det betyr at du kan bevisstgjøre deg selv på hvilke aktiviteter som gjør deg godt, og kanalisere energi og fritid over på merav dette. Forpliktelser og gjennomføring av påtvungne eller uønskede oppgaver, har også sine positive funksjoner, men omhandler andre forhold mer enn blomstring.

 

Blomstringsfaktorer er, ifølge den amerikanske psykologen og sosiologen Corey Keyes, uavhengige av lidelsesfaktorer. Man kan ha større eller mindre grad av begge kategoriene, der det som utgjør god helse er mye blomstring og lite lidelse, mens det som utgjør størst uhelse er mye lidelse og lite blomstring. Blomstring er ikke noen garanti mot å oppleve lidelse, og man kan også lide og blomstre samtidig. Der den tradisjonelle medisinske modellen fokuserer ensidig på å redusere lidelse, mener Keyes vi også bør ha et større fokus på å øke blomstring. 

 

Blomstring bidrar til økt livskvalitet, relativt uavhengig av sykdoms- og problembildet ellers. En kan dermed tenke seg at en del av den positive effekten man f.eks. ser av å motvirke passivitet hos deprimerte dreier seg vel så mye om økt blomstring, som reduksjon av depressive symptomer. Aktivitet innenfor gjøremål som gir mening for den enkelte, ut fra hvilke styrker man har fremfor det man føler man ikke får til, styrker en opplevelse av egenverd. Av og til kan det også være nødvendig å jobbe med feilforestillinger man har om egne ferdigheter (undervurdering, negativ selv-evaluering), eller få litt hjelp med å bevisstgjøre seg selv på styrkene sine. Positiv psykologi har utviklet verktøy bl.a. for å kartlegge styrker.  

 

Det vil ikke alltid være enkelt å sørge for egen blomstring, men vel verdt å være oppmerksom på og forsøke å prioritere. Husk også at det ikke er nødvendig å mestre alle faktorene, men at hver enkelt faktor gir et lite bidrag hver for seg til mer livskvalitet og en bedre psykisk helse. Noen faktorer kan til og med være kilde til utfordringer og problemer for enkelte, men da kan det å bygge på sine styrker ved andre faktorer samtidig som man jobber med å utvikle ferdigheter og/eller et mer objektivt blikk på selverkjente svakheter heve livskvaliteten, også på tross av samtidig lidelse. 

 

Vi vil publisere en liten serie artikler som går grundigere inn på et utvalg blomstringsfaktorer. Keyes’ forståelse ved noen av de faktorene som er listet opp kan være preget av at forskningen er gjennomført i en amerikansk befolkning, og ikke nødvendigvis direkte overførbart til norsk eller europeisk kultur. Vi vil utforske hypoteser rundt dette og forsøke å komme nærmere presise anbefalinger som også tar høyde for at folk er forskjellige.

 

De mest fremtredende blomstringsfaktorene:

Sosial samhandling

Lek og moro

Hjelpsomhet og takknemlighet

Læring og utvikling

Fysisk aktivitet

Spirituell aktivitet

Please reload

Våre siste innlegg

Please reload

Arkiv

Please reload

Tags

Please reload

+47 92615561

©2018 by PSYKOLOGISK TANKEVERKSTED. Proudly created with Wix.com