Blomstring - Et grunnlag for livskvalitet
En mer positiv psykologi
Mens psykologer i forskning og i helsevesenet lenge har befattet seg med en medisinsk sykdomsmodell og lindring av lidelse, finnes det også en gruppe forskere som har vært opptatt av styrker, ressurser, og hva som skal til for å sitte igjen med en vedvarende opplevelse av å ha et godt liv.
Sykdomsmodellen har gitt oss viktig innsikt i hva som er grunnlaget for psykologiske vansker og hvordan disse kan behandles. Vi har fått økt forståelse for, et språk om og en vitenskap rundt psykisk lidelse. Men en uønsket bieffekt ved denne utviklingen er blant annet at vi blir sykdomsorienterte, og glemmer å undersøke uavhengige faktorer som kan bidra til økt livskvalitet. I iveren etter å redusere lidelse har vi i stor grad oversett å forske på positive intervensjoner som kan bidra til å gjøre folk lykkeligere.
Er de lykkelige like interessante for helsetjenestene?
Med et knippe frontfigurer som kanskje er kjent for noen: Csikzsentmihalyi, Seligman, Keyes, Etcoff og Gilbert; har det fra 1990-tallet og utover sprunget fram en ny gren av psykologisk tenkning, Positiv Psykologi, som spesielt har betydning for hvordan vi ser på begrepet helse. Helse er noe mer og annet enn fravær av uhelse. Positiv psykologi har produsert forskning på motsatsen til uhelse, der kartlegging og «diagnostisering» av psykologisk velvære er en målsetting. Et viktig funn er at helsefremmende og helsereduserende faktorer opererer relativt uavhengig av hverandre. Det åpnes dermed for gode muligheter til å stimulere livskvalitet i positiv retning, uansett hvor vi befinner oss på skalaen i utgangspunktet. Selv om du lider på noen områder kan du ha høy trivsel ved andre, og sørge for en mer balansert opplevelse av kvalitet i livet.
Denne forskningen kan sies å være like viktig som det å finne de mest effektive behandlingsmetodene for alvorlige psykiske lidelser. Ikke fordi terapeutisk tilnærming har nådd et tilfredsstillende nivå, men særlig fordi den gir oss et grunnlag for å utlede noen generelle prinsipper om hva som utgjør et godt liv - for hvem som helst. Behandling er ikke det eneste psykologifaget har å tilby.
If it ain’t broken, don’t fix it?
Vi kan ha en tendens til å tenke at det som ikke er ødelagt ikke trenger å repareres. I takt med medisinsk, teknologisk og ikke minst psykologfaglig utvikling, tenker vi også mer og mer i retning av at vi klarer å fikse det hvis det først har gått galt. Innen somatikken og fysisk helse, har ikke dette fått så voldsomt negative konsekvenser. Bevisstheten er uansett stor rundt det at et sunt og variert kosthold, i kombinasjon med fysisk aktivitet, gir positive helsegevinster. Alle er også klar over at selv om man lever sunt og ivaretar sin egen helse, er man ikke fritatt for sykdom. Poenget er at man ved å leve sunt reduserer sannsynligheten for visse sykdommer, og øker motstandskraften om man likevel skulle bli syk. Det fungerer på samme måte med psyken! Men hva eller hvor er parallellen til kostholdsråd og treningsstudioer for psykisk helse? Andelen fysisk friske mennesker som trener og spiser sunt er betydelig større enn andelen psykisk friske mennesker (definert som pr. i dag ikke i behov for psykologisk behandling) som bruker tilsvarende tid på å aktivt og bevisst gå inn for og ta vare på psyken sin. Årsaken til dette ser jeg hovedsakelig knyttet til mangel på kunnskap og informasjon om hva som utgjør en god psykisk helse.
Hvordan skal vi trene psyken?
Ved å fokusere i overkant mye på reparasjon (behandling) av psykiske vansker over lang tid, har psykisk helse-begrepet blitt forbundet mer med motsatsen: psykisk uhelse. Dette gjenspeiles også i omfanget av artikler i media som omhandler diagnoser, tegn på psykisk sykdom, konsekvenser av psykisk sykdom, veien ut av psykisk lidelse, målinger av psykisk (u)helse, kjendiser som beskriver sin problematiske psykiske tilstand osv. Selv organisasjoner som Mental Helse og Rådet for Psykisk Helse publiserer mer stoff om uhelse enn om helse. Hvor blir det av de oppbyggende artiklene om hva som er sunt og godt for oss mennesker?
En konkretisering av psykisk helse
Positiv psykologi gjør oss ikke til ‘lykkeloger’, men peker på viktige elementer ved helse, utleder sunne prioriteringer og gir oss spesifikke byggesteiner for livskvalitet og god psykisk helse.
Ingen kommer unna at det går opp og ned i livet. Selv i periodene vi har det bra kan vi gjøre en innsats for å styrke oss og gjøre oss bedre rustet til å møte nedturene. Og nei, jeg mener ikke at vi skal bruke de gode periodene til å bekymre oss for de dårlige. Gode tider er tider hvor det å være fullt tilstede i øyeblikket gir størst glede, det å reflektere rundt målsettinger gir størst motivasjon, det å være takknemlig kjennes mest naturlig, og det å være med venner og familie bygger sterke relasjoner. Slik forsterker vi forbindelser i hjernen som gjør informasjon om hva som er godt for oss lettere tilgjengelig.
Hvordan man henter inn dette når hverdagen preges av negative erfaringer og tunge følelser er vanskeligere, men ikke desto mindre viktig. Det er på dette området positiv psykologi utgjør en stor forskjell. Ved å øke forståelsen for hvilke psykologiske mekanismer som gir deg og meg og hvermann en opplevelse av mestring og velvære, gjør vi det mulig å komme fram til effektive strategier for å gjøre de dårlige tingene litt mindre ille, samtidig som vi søker å gjøre de gode tingene enda litt bedre.
Vi skal ikke avslutte søket etter bedre behandlingsmetoder, ei heller det kontinuerlige arbeidet med å bli bedre terapeuter, men i et folkehelseperspektiv er det antagelig nødvendig med en dreining av fokus fra sykdom til sunnhet. Vi trenger å utvikle et større repertoar, med et språk og en kunnskap om hva som bidrar til økt livskvalitet, i tillegg til god tilgang på behandling der det er nødvendig. Vi trenger konkretiseringer av hva den positive siden av psykisk helse-begrepet består av.
Vi vil følge opp med noen forslag til konkrete prioriteringer man kan gjøre i hverdagen, for å gi næring til livskvalitet. Blant annet presenterer vi en liten smakebit basert på Corey Keyes’ forskning på flourishing (blomstring).
Les også: Blomstring (1/6) – Sosial samhandling (kommer snart)
Følg oss på sosiale medier: