Verdensdagen for psykisk helse
En markering med egen verdensdag for psykisk helse står, fordi vi allerede drukner i markeringer av mer eller mindre betydnings-fulle tema, i fare for å bli forbigått i stillhet og ubemerket av mange, og deler slik sett skjebne med Internasjonal dag for by- og bosettingsspørsmål (1. oktober, fikk du med deg den?).
Som psykologer håper vi imidlertid at dagen derimot skal bli aktivt brukt for å fremme psykisk helse. Det kommer til å bli sagt og skrevet mye klokt og fint i dag; om åpenhet; om ressurser og tilnærminger i behandlingsapparatet; om de store forskjellene mellom midler til fysisk og psykisk helse; om kampene som utkjempes mot mobbing, mot vold og overgrep, mot rus; og de som utkjempes for inkludering, for et godt psykososialt arbeids- og skolemiljø, for respekt og menneskeverd; om statsbudsjettets signaleffekt opp mot psykisk helse-feltet m.m.
Vi tar ikke mål av oss å skulle overgå argumentasjonen fra de som brenner for sine respektive felter innenfor det store, komplekse temaet som psykisk helse er. Istedenfor vil vi peke på en bestemt retning som i stor grad har blitt utelatt fra disse sammenhengene: den positive siden av psykisk helse. Det er ikke feil å søke etter hva som kan virke lindrende for mennesker i en belastet situasjon. Men i en større sammenheng blir det for ensidig. Vi trenger også å støtte og styrke de ressursene som eksisterer, ivareta og bygge videre på det som fungerer, og sørge for at flest mulig får ta del i det som bidrar til økt livskvalitet.
Floskelen
«Alle har en psykisk helse» er en innholdsløs floskel. Ja, selvfølgelig har vi alle en psykisk helse, men hva hjelper det å ha en bevissthet om det så lenge det vi snakker mest om er tegnene på psykiske vansker du må være oppmerksom på, hvordan du best hjelper og støtter andre som har psykiske vansker, og hvem du skal henvende deg til hvis du kjenner at du sliter? For all del, dette er viktige tema å ha et skjerpet blikk på, men målsettingen er da å forhindre, dempe og behandle psykisk uhelse.
Skal vi derimot øke «brutto nasjonal livskvalitet» (Folkehelse-instituttets målsetting) bør vi ikke bare henvende oss til det segmentet med størst behov, men også til de som trenger litt støtte og oppmuntring for å hente seg inn, og til de som kan få det enda litt bedre ved hjelp av enkle midler. Vi kan ikke bare henvende oss til de som har lovfestet rett til psykisk helsehjelp, men må også ut til resten av befolkningen. Det vil fortsatt være de som har størst behov som vil få størst effekt og utbytte, men ved å inkludere hele befolkningen i målgruppen vil vi også kunne oppnå en nettoeffekt i at samfunnet som helhet opptrer mer psykisk helse-vennlig.
Virkemidlene
Vi trenger å fylle begreper som åpenhet, mobbing, psykososialt arbeidsmiljø og psykisk helse med et mer konkret innhold. Vi trenger å snakke om hva inkludering faktisk innebærer, og hva som kreves av hver enkelt for å lykkes. Vi trenger å snakke om hvordan vi kan bygge et helsefremmende miljø, ikke bare for de som strever men for alle, fordi å forhindre uhelse bare er halve jobben. Vi trenger å snakke om hvor naturlig det er å oppleve å være trist, engstelig, skuffet, sjalu, sint, såret, skamfull, glad og entusiastisk, følelser som hører med til en hvilken som helst hverdag, om hverandre og ikke bare en gang i blant.
Det er ikke bare skolebarn ved middagsbordet som ikke har så lett for å svare på åpne spørsmål om hvordan dagen har vært. Barn trenger trygge, voksne rollemodeller, som selv er i stand til å sette ord på både gode og vanskelige erfaringer, for at samtalen om dagen skal bli meningsfull for alle. For at voksne skal bli bedre som lyttere og formidlere, og kunne legge til rette for den gode samtalen, enten det er med barn eller andre voksne, trengs det også rollemodeller. Tryggheten, erfaringen og intuisjonen rundt voksnes relasjonskompetanse kommer ikke av seg selv, og det finnes heller ingen oppskrift på hvordan man kommer dit.
Gitt at man er villig til å prøve, er oppmuntring til refleksjon og samtale om relevante tema i hverdagen et nærliggende tiltak med stort potensial. Endring og utvikling er alltid mulig, og uavhengig av hvilken bakgrunn og hvilke belastninger du har i ryggsekken. Den positive utviklingen starter ofte med en god og virkningsfull samtale.
Raushet
Raushet er et hovedtema for årets verdensdag. Til forskjell fra generøsitet dreier raushet seg om det ikke-materielle, om det rommet som skapes ved å inngå i en relasjon der man kan kjenne trygghet på at de(n) andre vil deg vel. Det å være raus med andre kan innebære alt fra å gi komplimenter til å gjøre en god gjerning, fra å være tilstede som en støtte til å gi en klem, fra å lytte empatisk til å gi gode råd, eller fra det å lage kakao til å legge til rette for en god og varm...dialog. Eller alt på en gang eller noe et sted i mellom. Det viktigste er at vi alle forsøker å by litt mer på oss selv i møte med andre. Vær raus med deg selv og de rundt deg.
Vi i Psykologisk Tankeverksted ønsker å skape et engasjement for psykisk helse. Vi ønsker å tilføre perspektiver folk flest kan ha nytte av. Vi ønsker å styrke den psykiske folkehelsa. Vi ønsker å øke brutto nasjonal livskvalitet. Derfor åpner vi virksomheten 10. oktober 2018 med å si: Gratulerer med verdensdagen for psykisk helse!